Et voksent blikk med et barns øyne

Noen blir aldri voksne. Da de var barn, gjorde de det alle barn gjør; skapte sin egen lille liksomverden i sandkassen eller dukkehuset. Men så fortsatte de å leke, ikke bare for seg selv, men på vegne av alle andre. De kalles gjerne kunstnere.

En av dem heter Tore Bjørn Skjølsvik. Han har sitt eget galleri og atelier midt i Oslo, der han nå i over seks år har lokket oss med på leken ved hjelp av sine steilende hester, en naken grublende yngling, kongeportretter, actionfylte idrettshelter og sine mange levende malerier og tegninger.

«Se», sier lekekameraten vår i Oscars gate 23 «Her er det jeg som har kontrollen. Dette har jeg laget, og alt dette ønsker jeg å dele med deg!»

Da Tore Bjørn var liten lagde han barnetegninger som var så oppsiktsvekkende modne og talentfulle, at han ble sett på som et vidunderbarn. Men i motsetning til mange andre samtidige billedkunstnere tok ikke Tore Bjørn etter hvert avstand fra det naturalistiske formspråket han mestret allerede som 13 åring. Han videreutviklet det og tilførte det en originalitet og aktualitet, som etter hvert gjorde ham til en av våre virkelig folkekjære kunstnere.

Som trettenåring lager vidunderbarnet blant annet en tegning av bakbenene på en hest. Da er det ikke bare den ytre likheten han er ute etter, han prøver å forstå selve den anatomiske oppbygningen av benet. Som moden billedhugger femti år senere, lager han sine steilende hester, der han fortsetter å utforske både anatomien, romligheten og bevegelsen hos hesten. Og for ikke å glemme, hesten som selve urbildet på den nesten ustyrlige maskuline virilitet.

I en tid der bruddet, eksperimentet og overskridelsen har vært kunstens fremste ledetråder, gir denne utstillingen oss en enestående anledning til å se og forstå sammenhengen mellom det kunstneren lagde som liten, og det han som moden kunstner lager i dag. Kanskje kan den også være en påminnelse om at det aldri er for sent å leke.

Tommy Sørbø