For et par år siden fikk jeg en telefon fra en mann som ville at jeg skulle komme for å se på noen bilder. Det var søsteren hans som hadde laget dem, forklarte han. Hun var død nå, men kunsten hennes fortjente en bedre skjebne enn å stå lagret i kjellerstua hjemme hos han og kona på Stathelle. Han nevnte navnes hennes, Anne Tone Thorshaug, uten at det sa meg så mye, og etter et raskt søkt på nettet ble jeg ikke særlig klokere.

Jeg ble enig om å treffe broren, men sant og si ikke hadde jeg ingen store forventninger. Det er naturligvis enhver kunsthistorikers våte drøm å oppdage en ny og ukjent kunstner, men som regel blir man skuffet. Men ikke denne gangen. Anne Tone Thorshaug er ingen ny van Gogh eller Lars Hertervig, men det var et eller annet med hennes kunst og skjebne som virkelig grep meg, og som jeg unner andre å bli grepet av. 

Tommy Sørbø

På slutten av sitt liv tok Anne Tone endelig et oppgjør med Schønfeldt. I sine etterlatte notater bruker hun ord som hjernevask, høyttravende vrøvl, genial bløffmaker, totalitær sekt, økonomisk utpressing, okkultisme, sadisme og stormannsgalskap om han og hans virksomhet. Og i en serie pasteller hun laget de siste årene hun levde, skildrer hun dette miljøet på en måte som får meg til å tenke på dokumentarfilmen om den svenske pinsebevegelsens såkalte Knutbymenighet. En liten sekt i en svensk bygd der to psykopater i guds navn hjernevasket og utnyttet en gruppe mennesker på det grusomste.

I noen av disse pastellene maner hun frem gleden og følelsen av mening ved å tilhøre et lite eksklusivt felleskap med sine egne symboler og sannheter, samtidig som hun skildrer uhyggen ved å bli manipulert av krefter man ikke selv har oversikt over. I andre pasteller hersker det en nærmest surrealistisk marerittstemning, som får meg til å tenke på renessansemalerens Pieter Bruegels bisarre skildringer av dommedag. 

Men Anne Tone har også mange vakre og harmoniske skildringer av barn. For ikke å snakke om alle hennes mor-og-barn-motiv, der Leonardo da Vinci ofte spøker i bakgrunnen. For eksempel i hvordan hun anvender hans berømmelige sfumato-effekt for å tilsløre detaljene og på den måten få fram det symbiotiske i forholdet mellom moren og barnet.

Snart får offentligheten endelig anledning til å stifte nærmere bekjentskap med denne godt bevarte hemmeligheten som heter Anne Tone Thorshaug. Den 11 september åpnet nemlig utstillingen Anne Tone Thorshaug og den hemmelige kunstskolen på TBS- Gallery i Oscarsgate i Oslo. Utstillingen presenterer også et utvalg kunstverk av andre kunstnere med tilknytting til Schønfeldt og hans virksomhet. En virksomhet som på godt og ondt til nå har vært et nesten ukjent kapitel i norsk kunsthistorie.

Kurator: Tommy Sørbø

Foto Schønfelt: Anne Tone Thorshaug Foto Thorshaug: Ukjent