For hundre år siden var det å bli hedret med en byste som regel ensbetydende med at den portretterte var en død, hvit mann. Hvit i dobbelt forstand, fordi det som regel dreide seg om berømte hvite menn fra Europa eller Nord Amerika, og fordi selve bysten gjerne var i lys marmor eller støpt i gips.

Med moderne øyne ble derfor slike portrettbyster etter hvert sett på som autoritære, gammelmodige og utdaterte.

Men det betyr ikke at alle portrettbyster hører hjemme i fortiden. Tore Bjørn Skjølsvik er en av våre samtidskunstnere som fremdeles forholder seg til denne tradisjonen, og dét av kvinner og menn som verken trenger å være døde, hvite, berømte eller og ha tenkt store og dype tanker for å fange hans interesse.

Når Skjølsvik modellerer et ansikt, er han ute etter både de ytre og indre egenskapene ved modellen. Ref. Tommy Sørbø. 

Velkommen til høstens utstilling med hoder og byster av Skjølsvik, og historiske glimt skrevet av Tommy Sørbø om bystens betydning opp gjennom kunsthistorien.