«Jeg ler, altså er jeg» er en humoristisk enmannsforestilling om latterens vesen og uvesen. Og det i en verden der mediene doper oss ned med latter, men hvor vi samtidig trenger latteren mer enn noensinne. Her forteller Sørbø blant annet om sine erfaringer og opplevelser med å få folk til å le. Og ikke minst, om hvor komisk det kan bli når humoren ikke virker.