Det var altså på tide for en notorisk lyriker og metaforiker, sangviniker og koleriker å gå trappetvers som prosaist og essayist, i spennet mellom fortid og forespeilt framtid, både som skjemtegauk og alvorsmann. Fjorten tilværelser gått i gjennom, dog ikke uten noen rimte vers; men hva var opp og hva blir ned? Og vice versa? Og hva er personlig og hva er politisk? Fjorten essays i tallet altså, samme antall inntrinn som i «Penrose- trappa» på bokas omslag. En umulighetstrapp, men også en mulighetstrapp? Undertegnede vil samtale om boka med Vigdis Hjorth.

NB: musikalsk/ lyrisk prolog og epilog
ved forfatteren og musiker Edvard Askeland

Aller beste hilsen
Torgeir Rebolledo Pedersen